ADBB - Alarm Distress Baby Scale spedbarn

Forfatter

Hanne Cecilie Braarud
Jörg Richter

Utgave

Årgang 2014, utgave 2 nr 2
Publisert: 04.08.2014

Vedlegg

Søkestrategi ADBB

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Alarm Distress Baby Scale (ADBB)

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) er utviklet for å observere og måle vedvarende sosial tilbaketrekking hos spedbarn i alderen 2-24 måneder. Skalaene består av åtte delområder, og det tar 10-15 minutter å gjennomføre en vurdering av spedbarnet. Målgruppen for bruk av ADBB skalaen er fagpersoner som jobber klinisk med sped- og småbarn, men den kan også benyttes i forskningssammenheng. Den norske oversettelsen av skalaen var ferdig i 2008 og er godkjent av Guedeney som utviklet skalaen sammen med Fermanian (Guedeney & Fermanian, 2001).

Systematiske litteratursøk etter dokumentasjon for skandinaviske versjoner av ADBB resulterte i 0 treff, men vi inkluderte en artikkel etter innspill fra førsteforfatter av denne artikkelen. Denne publikasjonen rapporterte data fra en norsk prospektiv kohortstudie med til sammen 302 spedbarn og deres mødre (to grupper: 64 premature spedbarn og deres mødre og 238 spedbarn født til termin og deres mødre).

Den inkluderte studien rapporterte gjennomsnittsskårer, median for ADBB total og forskjell i prevalens av forhøyet ADBB total skåre ved 3, 6, og 9 måneder for premature og spedbarn født til termin, samt gruppeforskjeller ved 3, 6, og 9 måneder.

Datagrunnlaget for å vurdere måleegenskaper ved den norske versjonen av ADBB skalaen er mangelfull og utilstrekkelig. Fremtidig forskning hvor man benytter den norske ADBB skalaen bør legge vekt på psykometriske egenskaper.

English abstract

Braarud, H. C. & Richter, J. (2014). Psychometric properties of the Norwegian version of Alarm Distress Baby Scale (ADBB). PsykTestBarn, 2:2.

The Alarm Distress Baby (ADBB) Scale is developed to observe and measure social withdrawal in infants from 2-24 for months of age. These behaviors are organized into eight items and a trained observer only needs an observation of 10 to 15 minutes in order to score the ADBB. The scale is developed for clinical use, but is also useful for research purposes. The Norwegian translation of the ADBB scale was approved in 2008 by Guedeney who developed the scale together with Fermanian (Guedeney & Fermanian, 2001).

A literature search for a Scandinavian version of the ADBB scale did not reveal any scientific studies, but we included one study that reported data from a Norwegian prospective cohort study in one sub-group of premature infants and their mothers (n=64) and one sub-group of full-term infants and their mothers (n=238).

The Norwegian prospective cohort study reported mean scores, median for ADBB total and differences in prevalence of a ADBB total score over cut-off ≥5 for premature and full-term infants, and group differences at 3-, 6-, and 9 months of age.

Investigations of psychometric properties of any Scandinavian version of the ADBB scale do not exist yet, thus research on the psychometric properties of the Norwegian version is warranted.

Full tekst (HTML)     ADBB (hele artikkel)

 

Innledning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) ble utviklet av den franske barnepsykiateren Guedeney sammen med Fermanian for å kunne observere og måle vedvarende sosial tilbaketrekkingsatferd hos små barn.  Guedeney og Fermanian (2001) kom også med den første publikasjon om ADBB-skalaen. Arbeidet med den norske oversettelsen av skalaen ble startet i 2007. Den ble oversatt av Frederic Mausner fra fransk til norsk, og så tilbake til fransk, som så ble godkjent av Guedeney. Den endelige oversettelsen er fra 2008. Det finnes også en modifisert versjon av ADBB, m-ADBB, utviklet av Matthey, Črnčec, Hales, og Guedeney (2013).

ADBB-skalaen er konstruert for systematisk å kunne observere og oppdage mulig vedvarende sosial tilbaketrekking hos barn i alderen mellom 2 til 24 måneder (Guedeney, Moe, Puura, Mäntymaa, & Tamminen, 2010). Skalaen består av åtte områder: (1) ansiktsuttrykk, (2) blikkontakt, (3) generelt aktivitetsnivå, (4) selvstimulerende bevegelser, (5) vokaliseringer, (6) responshurtighet ved stimulering, (7) evne til å inngå i et samspill, og (8) barnets evne til å tiltrekke seg og beholde oppmerksomhet. Hvert område skåres på en skala fra 0 (absolutt innenfor normal variasjon) til 4 (betydelig og massiv atypisk atferd). Dette summeres til en total skåre fra 0 til 32. Skalaen var i utgangspunktet utviklet for klinisk bruk (Guedeney, 2007), men den brukes også til forskningsformål (se også Guedeney, Matthey, og Puura, 2013).

Opplæring i bruk av ADBB-skalaen krever at man setter seg inn i og leser manualen og instruksjonene for anvendelse. Det er også viktig at brukerne leser den franske valideringsstudien (Guedeney & Fermanian, 2001) slik at man får forståelse for den teoretiske bakgrunn og begrensninger ved instrumentet (www.adbb.net). I Norge har Moe og Vannebo Tranaas holdt todagers opplæringsseminar som inkluderer dette (Moe & Tranaas Vannebo, 2014, personlig kommunikasjon). Videre kreves en sertifisering hvor man først trener på å skåre videoklipp av fem barn, så sammenligner med referanseskårer, og så trener på å skåre et nytt sett med fem videoklipp hvor man enda en gang sammenligner med referanseskårer etterpå. Til slutt gjennomfører man en reliabilitetssjekk med et eget sett av videoklipp. For å kunne ta i bruk ADBB-skalaen, både til forskning og klinikk, kreves god interrater reliabilitet. Treningsvideoer og referanseskårer er utviklet av Guedeney (www.adbb.net).

ADBB-skalaen kan benyttes av helsesøstre, psykologer, pediatere, barnepsykiatere eller andre fagpersoner som jobber innenfor fagfeltet sped- og småbarns psykiske helse. Selve gjennomføringen med observasjon og skåring tar 10-15 minutter for trenede observatører, og man gjør en vurdering av spedbarnets sosiale atferd når barnet er i samspill med helsepersonell, ikke omsorgsgiver.

Guedeney og Fermanian (2001) presenterer flere psykometriske egenskaper for den franske versjonen av ADBB-skalaen. Når det gjaldt ”face validity” ble alle de åtte områdene vurdert som akseptable, lette å forstå, og enkelt å fylle ut for de involverte skårerne. Syv eksperter innen fagfeltene psykopatologi, depresjon og affektlidelser hos spedbarn konkluderte med at innholdsvaliditeten var god. ”Kriterierelatert validitet ble undersøkt på to måter, først ved en samtidig vurdering av intensiteten i spedbarnets tilbaketrekkingsreaksjon” (Guedeney & Fermanian, p. 559, 2001). Her benyttet en ekspert en visuell analog skala (VAS), og spedbarnet var på et ekstra besøk på helsestasjon hvor en sykepleier og en pediater observerte barnet og fylte ut ADBB- skalaen umiddelbart etter sine undersøkelser, uavhengig av hverandre. Ekspertens VAS skåre korrelerte høyt med sykepleiers ADBB skåre (R = 0,63) og pediaters ADBB skåre (R = 0,67). Deretter ble ADBB-skalaen benyttet som en screeningprosedyre for å oppdage utviklingsmessig risiko (søvnvansker, dårlig helse, sykehusinnleggelse, tar beroligende medikamenter mm) for spedbarn i året etter vurderingen med skalaen. Total ADBB skåre på 5 gav en sensitivitet på 0,82 og en spesifisitet på 0,78 og ble vurdert som optimalt når formålet var screening. Tilsvarende resultater er funnet i andre studier fra Israel (Dollberg, Feldman, Keren, & Guedeney, 2006), Finland (Puura, Guedeney, Mantymaa, & Tamminen, 2007) og Brasil (Lopes, Ricas, & Mancini, 2008).

Begrepsvaliditet ble vurdert som tilfredsstillende ut i fra flere ulike målinger. Korrelasjonen mellom sykepleiers ADBB skåre og antall patologiske hendelser i påfølgende år ble kalkulert mot Spitz vurdering av anaklitisk depresjon (R = 0,61) og Herzog & Rathbun’s (1982) kriterier for spedbarns depresjon (R = 0,60). Diskriminant validitet ble vurdert som god ved at det ikke ble observert signifikante korrelasjoner mellom helsesøsters totale ADBB skåre og alder på mor, paritet, alder på far, alder på spedbarnet, antall fødsler eller varighet på konsultasjonen. Faktoranalyse viste at fem av skalaens områder ladet på en interpersonlig faktor (blikkontakt; generelt aktivitetsnivå; selvstimulerende bevegelser; evne til å inngå i relasjon; barnets evne til å tiltrekke seg og beholde oppmerksomheten) mens tre av områdene ladet på en ikke-interpersonlig faktor (ansiktsuttrykk; vokalisering; respons på stimulering). Denne tofaktorstrukturen samsvarer med skalaens oppbygning.

Reliabilitet ble testet på tre måter. Interrater reliabilitet mellom en sykepleier og en barnelege sine observasjoner og skåringer av 60 barn som var til konsultasjon var god (ICC = 0,84). Interrater reliabilitet mellom to trenede studenter som skåret 60 videoopptak av barn til konsultasjon var god ved første måling (ICC= 0,88) og ved den andre målingen 6 måneder senere (ICC= 0,84). Test-retestkoeffisienten for de to studentene viste god stabilitet i skåring over tid; 0,90 for én skårer og 0,84 for en annen skårer. Det var god intern konsistens mellom de åtte områdene i ADBB-skalaen (α=0,83).

 

Metode

Vi søkte etter dokumentasjon på ADBBs psykometriske egenskaper i databasene Norart, BIBSYS, SveMed+, CRIStin.no, Cochrane Library, PsycINFO, Medline, Embase og PubMed. Søkedato: 07.11.2013. Søkestrategien er tilgjengelig http://www.r-bup.no/CMS/ptb.nsf/pages/adbb.

Vi hadde til hensikt å inkludere alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i skandinaviske utvalg:

         normdata for testen

         reliabilitet: indre konsistens, test-retest og endringssensitivitet

         validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, og/eller faktorstruktur

I tillegg, og kun for norske versjoner av ADBB, hadde vi til hensikt å inkludere publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og/eller forekomster for henholds pbtrfuun. uggs camovis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.

To forskere gikk gjennom sammendragene til alle identifiserte publikasjoner, uavhengig av hverandre, etter at dubletter var fjernet.

 

 

Resultater

Litteratursøk

Det systematiske søket etter dokumentasjon på de psykometriske egenskapene ved den norske versjonen av ADBB ga åtte treff, hvorav ingen virket relevante. Søket etter dokumentasjon på den svenske og danske versjonen ga sju treff, og heller ikke her virket noe av innholdet i sammendragene relevant. Vi bestilte derfor ikke inn noen artikler for videre vurderinger. Førsteforfatter av rapporten oppgav en artikkel om en norsk versjon av ADBB (Braarud et al., 2013) og dette er grunnlag for vurderingen av ADBB-skalaen.

 

Inkluderte studier

Det er bare studien til Braarud et al. (2013) som kunne danne grunnlag for vurdering av validiteten ved tolkning av skårer fra ADBB. I en prospektiv longitudinell studie med 302 spedbarn (to grupper: 64 premature barn korrigert for alder og 238 barn født til termin) undersøkte Braarud et al. (2013) sosial tilbaketrekking ved 3, 6 og 9 måneder hos spedbarna og symptomer på depresjon hos mødrene. Studien rapporterer prevalens av sosial tilbaketrekkingsatferd hos fulltermin og premature spedbarn ved 3, 6 og 9 måneder, og forskjeller mellom premature barn og barn født til termin i gjennomsnittlig total ADBB skåre. I tillegg rapporteres mødres gjennomsnittlig skåre på Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) og korrelasjoner mellom total ADBB skåre og total EPDS skåre. Mødrenes EPDS-skårer blir ikke gjengitt her da de ikke anses som relevante for måleegenskapene ved ADBB.

 

Gjennomsnittsskårer og prevalens

Normer er ikke rapportert, men basert på den internasjonalt brukte terskelverdien på ≥ 5 så oppgir Braarud, et al. (2013) gjennomsnittsskårer, medianen og prevalens av symptomer på sosial tilbaketrekking for både fulltermin og premature spedbarn (Tabell 1).

 

Begrepsvaliditet

Spedbarn født til termin versus premature spedbarn

Signifikant flere premature spedbarn på 6 måneder fikk en total ADBB skåre på ≥ 5 enn spedbarn født til termin (χ2 = 10,48; p = 0,004), men ikke ved 3 eller 9 måneder. Gjennomsnittlig total ADBB skåre hos premature spedbarn var signifikant høyere enn spedbarn født til termin ved 3 og 6 måneder (t = 2,41; p < 0,05/ t = 3,61; p < 0,01, respektivt), men ikke ved 9 måneder (t = 1,91; p = 0,059).

Korrelasjoner mellom spedbarnas totale ADBB skåre og mødres totale skåre på Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS)

Spedbarns ADBB skåre ved 9 måneder var signifikant korrelert av mødres EPDS skåre ved 3 og 6 måneder hos både premature og fulltermin spedbarn, og ved 9 måneder hos fulltermin spedbarn (Tabell 2). Som forventet var korrelasjonene positive for spedbarn født til termin. For spedbarn født prematurt var det derimot en negativ korrelasjon mellom spedbarns ADBB skåre og mødres EPDS skåre. Det vil si at jo høyere skåre mor hadde på EPDS ved 3 og 6 måneder, jo mindre sosial tilbaketrekking viste barna målt med ADBB- skalaen ved 9 måneder.

 

Reliabilitet

Det er ikke funnet informasjon om reliabiliteten ved ADBB.

 

Diskusjon

Per i dag er foreliggende informasjon om de psykometriske egenskapene ved den norske versjonen av ADBB skalaen mangelfull og utilstrekkelig. Det er bare én norsk publikasjon som gir informasjon om prevalensen av sosial tilbaketrekking hos spedbarn født til termin og premature spedbarn. Flere moderat premature spedbarn skårer over terskelverdien ved 6 måneders alder enn fulltermin spedbarn, og gjennomsnittlig total ADBB-skåre er høyere hos premature enn fulltermin barn ved 3- og 6 måneders alder.  Spedbarns skåre ved 9 måneder er assosiert med mødres EPDS-skåre ved 3 og 6 måneder. Norske normer og informasjon om reliabilitet finnes ikke. Validiteten ved bruk av den terskelverdien som brukes i internasjonale studier er tvilsom da det ikke er bekreftet i norske utvalg. Indikatorer for begrepsvaliditet er ikke konsistent og delvis motstridende da høyere total ADBB skåre hos premature spedbarn var assosiert med lavere EPDS skåre hos mødrene (se tabell 2). Forhåpentligvis vil andre norske pågående studier gi mer kunnskap om målegenskapene ved ADBB. Hvis instrumentet skal brukes klinisk så bør man være klar over manglende informasjon om psykometriske egenskaper fra norske utvalg.

 

Referanser

Braarud, H. C., Slinning, K., Moe, V., Smith, L., Vannebo, U. T., Guedeney, A., & Heimann, M. (2013). Relation between Social Withdrawal Symptoms in Full-Term and Premature Infants and Depressive Symtoms in Mothers: A Longitudinal Study. Infant Mental Health Journal, 34(6), 532-541. doi:Doi 10.1002/Imhj.21414

 

Dollberg, D., Feldman, R., Keren, M., & Guedeney, A. (2006). Sustained withdrawal behavior in clinic-referred and nonreferred infants. Infant Mental Health Journal, 27(3), 292-309. doi:Doi 10.1002/Imhj.20093

 

Guedeney, A. (2007). Withdrawal behavior and depression in infancy. Infant Mental Health Journal, 28(4), 393-408.

 

Guedeney, A., & Fermanian, J. (2001). A validity and reliability study of assessment and screening for sustained withdrawal reaction in infancy: The alarm distress baby scale. Infant Mental Health Journal, 22(5), 559-575.

 

Guedeney, A., Matthey, S., & Puura, K. (2013). Social withdrawal behavior in infancy: A history of the concept and a review of published studies using the Alarm Distress Baby Scale. Infant Mental Health Journal, 34(6), 516-531. doi:10.1002/imhj.21412

 

Guedeney, A., Moe, V., Puura, K., Mäntymaa, M., & Tamminen, T. (2010). Sosial tilbaketrekning i spedbransalder. I V. Moe, K. Slinning, & M. Bergum Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (pp. 561-573). Oslo: Gyldendal akademisk.

 

Lopes, S. C. F., Ricas, J., & Mancini, M. C. (2008). Evaluation of the psychometrics properties of the alarm distress baby scale among 122 Brazilian children. Infant Mental Health Journal, 29(2), 153-173. doi:Doi 10.1002/Imhj.20169

 

Matthey, S., Črnčec, R., Hales, A., & Guedeney, A. (2013). A description of the modified Alram Distress Baby Scale  (m-ADBB): An instrument to assess for infant social withdrawal. Infant Mental Health Journal, 34(6), 602-609. doi:10.1002/imhj.21407

 

Puura, K., Guedeney, A., Mantymaa, M., & Tamminen, T. (2007). Detecting infants in need: Are complicated measures really necessary? Infant Mental Health Journal, 28(4), 409-421.

www.adbb.net. www.adbb.net. Retrieved 18.03, 2014, from http://www.adbb.net/gb-concepteurs.html

 

Tilbake


spedbarn

uggs noir vendredi vente
ugg støvler udsalg
ugg triplete Bailey botón
ugg boots outlet online

MinTankesmie

Misser 90 % av alvorlige sideeffekter (Los Angeles Times 5.6.2005)

Meld bivirkninger - pasienter - elektronisk ID (legemiddelverket.no 18.12.2012)

– Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011)

Undersøkelse viser at leger avviser pasienters klager om bivirkninger (washingtonpost.com 28.8.2007)

Legemiddelsikkerhet (JAMA. 2008;300(20):2359 (November 26))

Dramatisk økning i alvorlige legemiddelrelaterte skader og dødsfall (Psychiatr News 2007;42:19 (October 5))

Blodprøve kan avsløre bivirkninger (lakemedelsvarlden.se 5.9.2007)

Legemiddelprodusenter mangler studier etter markedsføring (pharmatimes.com 7.2.2007)

How long should we wait to discover unanticipated adverse drug effects? (chron.com 22.1.2007)

Læger omgår loven Undlader at indberette bivirkninger (forbrugerraadet.dk 21.9.2006)

Kan man som læge straffes, hvis man undlader at anmelde en bivirkning? (irf.dk/dk (14.8.2006))

FDA starter aktiv overvåking av legemiddelsikkerhet (BMJ 2008;336:1211 (31 May))

The Adverse Event Reporting System (AERS): Latest Quarterly Data Files (fda.gov)

– Pasientenes manglende stemme ved rapportering av legemiddelsikkerhet

The Missing Voice of Patients in Drug-Safety Reporting ( Pasientenes manglende stemme ved rapportering av legemiddelsikkerhet )
healthcarereform.nejm.org 10.3.2010 (New England Journal of Medicine)
En pasient ønsker å bli informert om hvilke symptomer hun kan få av et legemiddel som inntas. Ved å lese avsnittet “Uheldige reaksjoner” i pakningsvedlegget finner hun et vell av data, men hun er ikke oppmerksom på at denne informasjonen, som i hovedsak er samlet inn i løpet av kliniske forsøk, nesten utelukkende er basert på klinikernes inntrykk av pasienters symptomer — ikke på pasienters rapporteringer av egne førstehåndserfaringer med legemidlet. ( A patient wants to know about symptoms she may have from a prescription drug she is taking. Consulting the label’s “Adverse Reactions” section, she finds a wealth of data. Little does she realize that this information, largely collected during clinical trials, is based almost entirely on clinicians’ impressions of patients’ symptoms — not on patients’ own firsthand reports of their experiences with the drug .)

Den nåværende praksis med pakningsvedlegg for uheldige hendelser er stilltiende basert på den forutsetning at en nøyaktig fremstilling av pasientens subjektive erfaringer alene kan fremskaffes gjennom klinikernes dokumentasjon. Selv om det er en betydelig bevismengde som ikke støtter denne antakelsen, viser det seg at klinikere systematisk undervurderer alvorligheten av pasienters symptomer, at pasienters selvrapporteringer ofte påviser sideeffekter som klinikere overser, og at klinikerne svikter når det gjelder å notere denne type symptomer hvilket resulterer i uheldige hendelser som kunne forebygges. 1, 2 (...) ( The current drug-labeling practice for adverse events is based on the implicit assumption that an accurate portrait of patients’ subjective experiences can be provided by clinicians’ documentation alone. Yet a substantial body of evidence contradicts this assumption, showing that clinicians systematically downgrade the severity of patients’ symptoms, that patients’ self-reports frequently capture side effects that clinicians miss, and that clinicians’ failure to note these symptoms results in the occurrence of preventable adverse events. 1, 2 )

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

– Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka.

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm:  Leger, dødstall og kvalitet. (mintankesmie.no).)

– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

- Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd.

(Anm: Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd. (…) To tilleggsfunn fra Pagsberg og kollegers studie er verdt å understreke. For det første erfarte bare 22 (23 %) av pasientene behandlingsrespons. (…)  For det andre erfarte 111 (98 %) av pasientene uheldige reaksjoner. (Second, 111 (98%) of patients experienced adverse reactions.) Blant de 55 pasienter som tok quetiapine, rapporterte 47 (92 %) økt søvnlengde og 46 (87 %) rapporterte vektøkning. Blant de 58 pasienter som tok aripiprazol, rapporterte 52 (91 %) tremor og 44 (77 %) rapporterte sviktende hukommelse. (Among the 58 patients taking aripiprazole. 52 (91%) reported tremor and 44 (77%) reported failing memory.) The Lancet Psychiatry 2017;4(8):576–577 (Published: August, 2017).)

Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest. Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer.

(Anm: Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest. Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer. Dødelige sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdommer, fører også til høye behandlingskostnader, men i langt mindre grad til tapt arbeidsdeltakelse. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og to samarbeidspartnere. (fhi.no 7.6.2017).)

– Innenfor administrasjon har jeg merket meg at for eksempel Statens Legemiddelverk ikke har tatt noen hensyn til mine høringsuttalelser, selv om det ikke er andre i Norge med eksperimentell kompetanse innen feltet.

(Anm: Økonomiske interesser fra farmasøytisk industri har påvirket klinikere, forskere og kanskje også administratorer. Det store forbruket av protonpumpehemmere (PPI) hos særlig yngre er betenkelig – og må være basert på manglende biologisk forståelse fra alle nivåer i helsevesenet. (…) - Innenfor administrasjon har jeg merket meg at for eksempel Statens Legemiddelverk ikke har tatt noen hensyn til mine høringsuttalelser, selv om det ikke er andre i Norge med eksperimentell kompetanse innen feltet. (dagensmedisin.no 17.6.2017).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Bruk av syrenøytraliserende funnet å fremme leversykdom. (- Kjernepunktet i studien var overraskelsen at et bestemt type legemiddel, protonpumpehemmere (PPI), signifikant endret tarmbakterier.) (- Vi fant at fraværet av magesyre fremmer vekst av Enterococcus-bakterier i tarmene og translokasjon til leveren, der de forverrer betennelse og forverrer kronisk leversykdom.)

(Anm: Bruk av syrenøytraliserende funnet å fremme leversykdom. (Use of antacids found to promote liver disease.) (…) Kjernepunktet i studien var overraskelsen at et bestemt type legemiddel, protonpumpehemmere (PPI) signifikant endret tarmbakterie. (…) Vi fant at fraværet av magesyre fremmer vekst av Enterococcus-bakterier i tarmene og translokasjon til leveren, der de forverrer betennelse og forverrer kronisk leversykdom. (…) Vår mage produserer magesyre for å drepe inntatte mikrober, og å ta legemidler for å undertrykke magesyreutskillelse kan endre sammensetningen av mikrobiomet i tarmen. (pharmafile.com 10.10.2017).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Er eg sjuk? / Original episodetittel: Sygdom søges. / Episode 1 av 3 Dansk serie fra 2017.

(Anm: Er eg sjuk? Episode 1 av 3 Dansk serie fra 2017. Som et eksperiment får 100 mennesker tilbud om å teste seg for å få vite om de risikerer å bli alvorlig syke i framtiden. Hvor langt tør de gå når det går opp for dem hva prisen er? Produksjonsår: 2017 Original episodetittel: Sygdom søges. (nrk.no 30.8.2017).)

(Anm: Sygdom Søges, afsnit 1 - Video Dailymotion. (dailymotion.com/video)

(Anm: Sygdom Søges, afsnit 2 - Video Dailymotion. (dailymotion.com/video)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

- Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.)

(Anm: - Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. Bruk av protonpumpehemmere (PPI) - en klasse legemidler tatt av millioner for å behandle halsbrann og redusere magesyre - er knyttet til en høyere risiko for tidlig død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.) (- Kan øke risikoen for vevskader som skyldes oksidativ stress og telomerer som forkortes i celler. (medicalnewstoday.com 4.7.2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. De forsømte psykologiske aspekter ved hudsykdom. (Editorials. The neglected psychological aspects of skin disease) Hudtilstander kan ha skadelige effekter på de fleste aspekter av en persons liv, inkludert relasjoner, arbeid, sosiale funksjoner, idrettsaktiviteter og til slutt psykisk helse. (Skin conditions can have a detrimental effect on most aspects of a person’s life, including relationships, work, social functioning, sporting activities, and ultimately their mental health. BMJ 2017;358:j3208 (Published 06 July 2017).)

- Depresjon ikke ansvarlig for ungdommers vektøkning, men SSRI kan være det.

(Anm: Depresjon ikke ansvarlig for ungdommers vektøkning, men SSRI kan være det. (Depression not responsible for teen weight gain, but SSRIs may be.) (mdedge.com 16.6.2017).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. ( Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance. ) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. ( Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report. ) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. ( In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria. ) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Ubehagelige sannheter om selektiv bivirkningsrapportering. (- Internasjonalt stilles det nå fundamentale og urovekkende spørsmål om bivirkningsdata og risiko.)

Ubehagelige sannheter om selektiv bivirkningsrapportering
Tone Westergren er seksjonsleder for RELIS Sør-Øst, Avdeling for farmakologi, Oslo universitetssykehus. Hun er utdannet farmasøyt fra Universitetet i Oslo. Hun arbeider med legemiddelspørsmål og bivirkningsproblematikk og er spesielt interessert i dokumentasjonsgrunnlaget for effekt- og risikovurderinger.
dagensmedisin.no 27.3.2017
Risiko for bivirkninger er et daglig tema ved alle RELIS-sentrene. Bivirkninger er en av de viktigste grunnene til at leger og farmasøyter kontakter oss og vi vurderer alle bivirkningsmeldingene fra vanlig klinisk praksis i Norge. Derfor må vi svært ofte gå i dybden i litteraturen for å finne ut hva man vet og ikke vet, hva som er rapportert før og hva slags studier som er gjort. (…)

Internasjonalt stilles det nå fundamentale og urovekkende spørsmål om bivirkningsdata og risiko. (…)

Når vi leser publiserte studier legger vi til grunn at studien beskriver de bivirkningene som har forekommet. Det blir stadig tydeligere at så ikke er tilfelle. (…)

Det mest kjente eksemplet de senere år er sannsynligvis reanalysen av studie 329 som var en sammenligning av paroksetin og imipramin mot placebo. Den opprinnelige studien konkluderte med at paroksetin var både effektivt og sikkert i behandling av ungdom med alvorlig depresjon. Forskerne som gjennomgikk dataene på nytt kom til motsatt konklusjon, nemlig at effekten ikke var bedre enn placebo og at forekomsten av bivirkninger, blant annet selvskading og selvmordsrelatert adferd, var høyere enn først rapportert. (…)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Rapporter om uheldige bivirkningshendelser øker raskt mens Trump lover raskere legemiddelgodkjenninger.

(Anm: Rapporter om uheldige bivirkningshendelser øker raskt mens Trump lover raskere legemiddelgodkjenninger. Adverse event reports rise rapidly even as Trump promises faster drug approvals. Even as the new administration is promising to sweep away some FDA practices to speed drugs to market, a new study has found that there has been a dramatic rise in the number of drug side effects reported in recent years. According to the analysis by the Milwaukee Journal and MedPage Today, there were 1.2 million reports filed with the FDA’s adverse events reporting system in 2015, up from 206,000 in 2004, a five-fold increase. (fiercepharma.com 20.3.2017).)

- Legemidler med FDA-akselerert godkjenning har ofte svake bevis, ifølge studie.

(Anm: Drugs with FDA accelerated approval often have weak evidence, study finds. Drugs that receive accelerated approvals from the US Food and Drug Administration often rest on a flawed evidence base, says research that evaluated over 7000 clinical studies conducted on 37 drugs that were given such approvals from 2000 to 2013. The review, which also included researchers from the University of Pennsylvania and Stanford University, appeared in the US healthcare policy journal Milbank Quarterly.1 BMJ 2017;357:j2905 (Published 14 June 2017).)

- Analyse: Rapporter om bivirkninger femdobles i løpet av 12 år.

(Anm: Analyse: Rapporter om bivirkninger femdobles i løpet av 12 år.Analysis: Reports of drug side effects increase fivefold in 12 years. More than 1 million reports of drug side effects were filed with the U.S. Food and Drug Administration in 2015, a fivefold increase since 2004, according to an analysis by the Milwaukee Journal Sentinel and MedPage Today. Numbers aren’t final for 2016, but are expected to match that all-time high. (jsonline.com 18.3.2017).)

- Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Din medicin kan gøre dig overfølsom over for solen. Nogle typer medicin og cremer kan gøre huden ekstra følsom over for solens stråler.

(Anm: Din medicin kan gøre dig overfølsom over for solen. Nogle typer medicin og cremer kan gøre huden ekstra følsom over for solens stråler. Det er ikke al slags medicin, der har den effekt, men der er nogle typer af piller og cremer, som gør huden ekstra følsom. Og så kan man risikere en såkaldt fototoksisk reaktion altså en lysoverfølsomhed, fortæller Jørgen Serup, professor og overlæge ved dermatologisk afdeling på Bispebjerg Hospital. (…) Eksempler på medicin, der kan gøre huden mere lysfølsom - Blodtryksmedicin - amiodaron. - Antibiotika - tetracykliner, sulfonamider. - Psykofarmakon - chlorpromazin. - Vanddrivende midler - thiazider. - Antidepressive midler inden for gruppen SSRI, som bruges mod angst og depressioner. - Naturlægemidler kan også indeholde stoffer, som kan give lysoverfølsomhed. Eksempelvis perikon. - I sjældnere tilfælde kan nogle smertestillende midler som ibuprofen samt p-piller give lysoverfølsomhed.  Kilder: Jørgen Serup, Netdoktor.dk. (jyllands-posten.dk 1.7.2017).)



  • Hørsel
  • Hva er lyd?
  • Hørselsutvikling - småbarn hørsel
  • Nasjonale faglige retningslinjer
  • Nedsatt hørsel
  • Animasjon - hørsel
  • Hørselssimulator

Hørselsutvikling

Baby ser mot voksen.

Undersøkelser viser at et foster reagerer på lydstimulering fra og med 25. uke. Ved fødselen har derfor hørselen hos et hørende barn allerede blitt stimulert. Fosteret har registrert mors hjerteslag, stemme og kroppslyder. Når barnet er født, er det tidlig i stand til å oppfatte lyd, men trenger erfaring for å kunne forstå hva lydene betyr.

Ved fødselen er det ytre og det indre øret mer utviklet enn de sentrale delene av hørselssystemet. Modningen i de sentrale hørselsbanene kan fortsette lenge etter fødselen.

Menneskets evne til å høre har flere formål. Vi opplever lyder og deres ulike egenskaper både bevisst og ubevisst. Når vi lytter, sammenligner vi lydene med tidligere erfaringer. For at det vi hører skal gi mening, må vi kunne diskriminere, identifisere og gjenkjenne de ulike lytteopplevelsene.

Spedbarn ser ut til å foretrekke såkalt barnerettet tale, som når den voksne snakker med overdreven intonasjon og nærmest snakkesynger til barnet. Spedbarn er spesielt opptatt av kjente stemmer framfor annen lyd. Det ser ut til at barn er spesielt sensitive for lyder med frekvenser som ligger innenfor vårt taleområde (250 – 4000 Hz).

Lydlokalisasjon er en viktig hørselsfunksjon. Barnet knytter lydinntrykk og synsinntrykk av mennesker, dyr og objekter sammen. De vil etter hvert både registrere hva som skaper lyden og hvor lyden kommer fra.

Kilder

Laukli, E. (2007). Nordisk lærebok i audiologi. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Nasjonale faglige retningslinjer. Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. (Retningslinjen er under revisjon i 2015, fordi den er faglig utdatert på områdene syn og hørsel. Her foreligger det ny kunnskap og det er derfor behov for en revisjon). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Hentet 12. november 2015, fraHelsedirektoratet.

von Tetzchner, S. (2012). Utviklingspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk.


Publisert 06.09.12, sist oppdatert 12.11.2015
Send e-post om denne sidenDel på FacebookDel på TwitterDel på LinkedIn