Mor føder tvillinger - så oppdager hun at hennes spedbarn er unike

Mor føder tvillinger – så oppdager hun at hennes spedbarn er unike

Hver eneste gang et barn blir født, så er det et mirakel. Et mirakel som markerer begynnelsen på den magiske reisen vi kaller livet. 

Men moren i denne historien satte ikke bare ett mirakel ut i verden, men to. 

Hun ble overveldet da hun så tvillingdøtrene for første gang. Ingen av dem så nemlig ut som den andre. 

Whitneys lege hadde gledelige nyheter til hun og mannen, Thomas. Istedenfor at hun var gravid med ett barn, så skulle hun isteden ha to tvillingjenter!

Image Source: Facebook / Whitney Mayer

Det gikk knirkefritt da tvillingene kom til verden. 

Men det var én ting som Whitney og Thomas stusset over da de så dem for første gang…

Image Source: Facebook / Whitney Mayer

Tvillingene Kalani og Jarani så nemlig ikke heeeelt like ut. Kalani hadde arvet morens lysere hud, mens Jarani hadde faren, Thomas, sin mer mørkere farge. Personalet på barselavdelingen kunne ikke tro sine egne øyne. Sjansen for at tvillinger blir født med forskjellige hudtoner minimal – sannsynligvis bare en i en million. 

– Jeg ønsket å tro det da de ble født, men det er så sjeldent at jeg aldri trodde det ville skje med mine tvillinger, sa Whitney til KHQA News. 

– Men det er ingen tvil, de er tvillinger av blandet rase. 

Image Source: Facebook / Whitney Mayer

Det sjeldne fenomenet oppstår når to spermier befrukter to forskjellige egg og genene som bestemmer hudfargen er forskjellige.

Whitney og Thomas har delt noen fantastiske bilder av familien deres. Tvillingene Kalani og Jarani er nok to av de vakreste små jentene du vil se på en stund. 

Image Source: Facebook / Whitney Mayer

For en vakker familie! Noe et tegn på at livet er nydelig, og at det kan gi de herligste overraskelsene når du minst venter det.

Image Source: Facebook / Whitney Meyer

Del denne artikkelen med vennene dine på Facebook for å vise dem at livet er både vakkert og overraskende! 

 
 

Les mer om...

baby barnefamilie hudfarge spedbarn

Nylig


spedbarn

ugg støvler danmark
ugg för män
ugg hoed en sjaal set
uggs fir

Neste ekspertsvar

33790 besvarte spørsmål
Mer innhold
Gravid uke for uke
Tips for å unngå rød babystump
#Givingtuesday Norge: Aktivitetsvenn
Visste du at at dette tas fra 3-4 ukers alder?
I hvilken uke kjente du det første sparket?
Hvordan forebygge bleieeksem
Barn fra 4 til 11 år: Dette har barna rett til
Reima babytøy for inne og utebruk
Carpaltunnelsyndrom
Gravid og trenger jern? Lite er godt nok!
Soveskinn -det ideelle liggeunderlag
Har du øm eller irritert hud på brystene?
Kjenn liv - en hjelp til gravide for å følge med på barnets bevegelser
Pjokken lærer ammetrikset
#GivingTuesday Norge
Holle-økologisk barnemat siden 1933
Fødsel med lyd
Lifeline Care kosttilskudd med Folat
Funn ved nyfødtundersøkelsen
9 punkter om mammaklær og ammeklær
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}


Søvnproblemer hos barn

BMJ Best Practice logo

Hva er søvnvansker hos barn?

Barn som etter fylte to år har problemer med å sovne eller å forbli sovende natten gjennom, kan ha et søvnproblem. Men det er ikke slik at alle barn som av og til våkner om nettene eller er urolig ved leggetid, trenger behandling.

Symptomer

Et barn kan ha søvnvansker hvis det har ett eller flere av følgende symptomer:

  • Barnet våkner opp tre eller flere ganger i løpet av en natt minst fire kvelder i uken.
  • Barnet våkner opp og er våken mer enn 20 minutter hver kveld/natt, er oppe og går i løpet av natten.
  • Barnet må tas inn i foreldrenes seng for å få sove.
  • Barnet nekter å legge seg, kan ha raserianfall ved sengetid eller det tar mer enn 30 minutter å få lagt barnet.
  • Problemer med mareritt, nattskrekk og søvngjengeri.

Behandling

Positiv leggerutine

Det første som anbefales er å få til en positiv leggerutine. Dette kan hjelpe barnet å falle til ro raskere og føre til at barnet våkner mindre om natten. Forskning viser at barn har færre raseriutbrudd og roer seg raskere ved sengetid innen seks uker etter at man har startet en såkalt positiv leggerutine, også kalt god søvnhygiene. En positiv leggerutine innebærer:

  • En kort beroligende rutine som leder opp til det å legge seg.
  • Et stille, mørkt, behagelig og ikke for varmt eller kaldt barnerom.
  • Unngå støyende lek før leggetid.
  • Unngå å gi barn coladrikker og sjokolade.

Søvntrening

Søvntrening kan også hjelpe barnet til å roe seg ned om kvelden og redusere oppvåkninger om natten. Undersøkelser har vist at en måned med søvntrening fører til at barn våkner sjeldnere i løpet av natten, bruker mindre tid på å roe seg om kvelden og er mer tilbøyelig til å sovne igjen etter å ha våknet om natten. Søvntrening innebærer at man ikke umiddelbart går inn til barnet selv om det gråter. Det kan oppleves tungt å la et barn gråte for seg selv, men gradvis vil dette gjøre leggingen enklere.

Ved søvntrening økes gradvis fravær fra barnet. Først venter du to minutter før du går inn til barnet. Neste gang barnet våkner venter du fire minutter før du går inn. Deretter utvides tiden gradvis til maksimum 20 minutter. Den fysiske avstanden mellom deg selv og barnet kan også økes gradvis. Du kan starte med å sitte ved siden av barnets seng. Neste kveld flytter du deg 30 centimeter unna. Deretter økes avstanden gradvis til du er utenfor soverommet.

Søvntrening er omdiskutert blant helsepersonell og foreldre. Mange mener at søvntrening ikke bare skaper unødig stress for barnet, men også at dette kan føre til følelsesmessige og adferdsendringer som er uheldige.

Legemidler

Antihistaminer er legemidler som vanligvis brukes til å behandle allergier. Noen antihistaminer har døsighet som mulig bivirkning. Det anbefales vanligvis utprøving av en ikke-medikamentell metode for å bedre barnets søvn før eventuelt oppstart med legemidler. Antihistaminer som kan gir døsighet som bivirkning inkluderer promethazine, alimemazine og chlorpheniramine.

Behandling med melatonin som kapsel eller tablett før leggetid kan hjelpe ved søvnproblemer. Behandlingen kan ha bivirkninger. Barn kan ved bruk av melatonin føle seg kalde, triste, svimle, miste matlysten og få hodepine. Man vurderer også om melatonin kan føre til at anfall blir forverret dersom barnet har epilepsi (usikkert).

Muligens kan det utsette puberteten.

Melatonin er ikke godkjent for bruk i Norge. Noen leger forskriver det likevel dersom barnet har et alvorlig søvnproblem og andre metoder ikke har ført frem. Oppstart med melatonin skjer oftest hos en barne- og ungdomspsykiater eller en søvnspesialist.

Leger gir sjelden sovetabletter som benzodiazepiner til barn. Det finnes ikke nok forskning som viser om det er trygt og effektivt å gi sovetabletter til barn. De er i tillegg sterkt avhengighetsdannende.

Andre tiltak

Det anbefales ofte andre tiltak for barn som har søvnvansker selv om det ikke har vært mye forskning på dette området. Følgende tiltak kan forsøkes:

  • Unngå at barnet sover for sent eller for lenge om ettermiddagen.
  • Pass på at barnet er i fysisk aktivitet om dagen.
  • Sørg for at barnet er ute i dagslys. Dagslys hjelper kroppen til å produsere naturlig melatonin. Melatonin kalles gjerne “mørkets hormon”, og det regulerer døgnrytmen vår.

Ved vanskeligheter med håndtering av barns søvnvansker, kan du ta kontakt med legen eller helsestasjonen.

Dersom barn går i søvne, må hjemmet sikres. Det kan være aktuelt å sette en sikring på toppen av trappen og sørge for at vinduer er låst.

Noen leger anbefaler å vekke barnet hver natt like før den tiden de vanligvis starter å gå i søvne, har mareritt eller nattskrekk. Det finnes ikke god nok dokumentasjon på om dette hjelper.

Prognose

Når barn har søvnvansker, kan de få konsentrasjonsvansker på dagtid. Dette kan gjøre dem humørsyke og gi atferdsvansker. Noen barn vokser av seg søvnproblemene, men alvorlige søvnvansker kan vare i lang tid. I prognostiske studier viser det seg at:

  • Uten behandling vil 4 av 5 småbarn fortsatt har søvnproblemer etter to-tre år.
  • Barn som får mareritt eller går mye i søvne, vil vanligvis vokse av seg disse problemene ved tiårsalder.
  • Søvnmangel kan gi barn med epilepsi økt anfallstendens.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

 Permalenke
(http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/nevrologi/sovnproblemer-hos-barn)