Barnas Fysioterapeut spedbarn

Velkommen til Barnas Fysioterapeut

for barn mellom 0-100

 

ugg classic short grey class="intrinsic" style="max-width:670.0px;">
Fysio Ute_AnneLeneSkotterud_bw.jpg

 Har du et barn som

  • Gråter mye?
  • Sover dårlig og våkner brått?
  • Har stiv nakke eller ser bare mot en side?
  • Har ammeproblemer eller spiser dårlig?
  • Er urolig og ofte utilfreds? 

Dette kan være kolikk, men grunnen kan også være at barnet ditt har en fysisk feiltilstand i virvelsøylen, oftest i de øvre nakkeledd, såkalt KISS. Som følge av dette kan barnets opplevelse av fysisk kontakt og nærhet bli forstyrret. I ytterste konsekvens kan det utvikle en såkalt Tilknytningsproblemer/reguleringsvansker.


Har du et barn som

  • Strever med fin- og grovmotorikken?
  • Klager over hodepine?
  • Har konsentrasjonsvansker?
  • Sliter med forstoppelse?
  • Har språkproblemer?
  • Oppleves som hyperaktiv og rastløs?
  • Har balanseproblemer, faller ofte og slår seg?

Grunnen til dette kan være en ubehandlet KIDD. Barnet kompenserer en feilstilling i de øvere nakkeledd og dette reduserer fullgodt utvikling av motorikk og sanseintegrasjon. Dette går ofte på bekostning av kvalitet i bevegelsen og i sanseapparatet.
Disse symptomene kan ved hjelp av smertefri behandling lindres eller elimineres helt. Ofte er det enkle grep og veiledning av foreldre i daglig omgang med barnet som kan har stor betydning for barnets velvære.

 

Jeg tilbyr behandling av barn med ulike problemer slik som kiss, kidd,  torticollis, fotfeilstillinger (for eksempel klumpfot), hoftedysplasi, skoliose, plexusskade, forsinket motorisk utvikling, for tidlig fødte barn, nevrologiske lidelser,  kroppskontaktblokkering m.m. 

Barn har ofte sammensatte problemstillinger og det krever bred kunnskap. Jeg har tilegnet meg mange ulike behandlingsteknikker slik at jeg kan møte hvert barns unike behov. Det er viktig å se symptomer i sammenheng  for å kunne tilby en effektiv behandling. 

Alle barn får en grundig individuell funskjsonsanalyse, supplert av nevrologisk status for å identifisere symptombildet.
En helhetlig tilnærming og styrking av foreldrerollen står i fokus for behandlingen. 

Jeg har nært samarbeid med spesialister innen barneortopedi, radiologi, manuellterapi, akupunktur, homøopati, osteopati, pedagogikk, psykologi, synspedagogikk, hørselspedagogikk og personer med kunnskap om ortopediske sko.


Det er mulig å få akkuttime.
Det er ikke nødvendig med henvisning fra legen for å få time.

Å få en god start i livet er en viktig forutsetning for en god utvikling.

Det er aldri for sent å korrigere en feilstilling i virvelsøylen. Heller sent enn aldri.

 
 

Ute Imhof

Spesialist i barnefysioterapi × Ekspert på Kiss/KidD

 
Ute_portrett1.jpg

Født i Tyskland og bosatt i Norge siden 1987 og mor til ett barn.

Yrkesbakgrunn

  • Fysioterapiskole i Bayreuth/Tyskland, 1981
  • Videreutdanning innen barnefysioterapi fra Norge og utlandet
  • Spesialist i barnefysioterapi siden 2000
  • Jobbet på  Akershus Universitets Sykehus (AHUS) i 20 år som barnefysioterapeut med barn i alle aldre og ulik diagnose
  • To avbrekk for å jobbe i regi av Norges Handikapforbund i u-land og ved det Norske Helsesenter på Gran Canaria
  • Drevet institutt for barn siden 2006


Jeg holder kurs om KISS/KIDD i inn- og utlandet for helsepersonell siden 2005 og er pådriver i å spre kunnskap om KISS og KIDD i Norge.

 

Tilbakemeldinger fra foreldre

 

Jente, 4 måneder

Tusen takk for sist. Vi var hos deg med Maryelle i begynnelsen av februar. Du låste opp låsningen hun hadde og lærte oss tilknytningsøvelsen. Vi fortsatte med den i dagene som kom og det gjorde underverker. Vi har et helt nytt barn. Hun er rolig, kosete, tar smokk og sover (nå) gjerne 11 timer om natta. Jeg tror ikke vi hadde vært der vi er i dag hvis det ikke hadde vært for deg. Tusen takk. Tenk at noe så "enkelt" kan gjøre så stor forskjell.

Tenk at noe så “enkelt” kan gjøre så stor forskjell.

Jente på 6 måneder med sakte motorisk utvikling og mye uro og dårlig søvn:

Vår 6 mnd gamle datter sov dårlig, var stresset, hadde liten interesse av å ligge på magen og hun var enda ikke i nærheten av å snu seg fra rygg til mage. Ute fikk oss til å forstå at fordi vår datter hadde en tøff fødsel, som endte med ødem i hodet og store smerter, hadde hun mest sannsynlig fått sjokk under fødselen. Hun fikk derfor en tøff start på livet, noe som er veldig logisk når man tenker over hvordan vår datter har opplevd dette og følt på dette under fødselen.

Vi vil anbefale Ute til absolutt alle, hun er en fantastisk dyktig fysioterapeut og en menneskekjenner ute av denne verden.

Vi fikk hjelp til hvordan vi skulle roe henne ned og trøste henne, slik at hun kunne finne roen til å kunne falle i søvn. Vi fikk også et treningsopplegg for å få henne til å klare å rulle fra rygg til mage. Nå er vår datter en roligere og lykkeligere baby som sovner raskt og som dag for dag blir sterkere i rygg og nakke.

Tusen takk for god hjelp, vi kunne ikke klart dette uten deg!


 

Jente (tvilling), født våren 2013:

I april i år fikk vi tvillinger, en gutt og en jente. De ble født så seint som i uke 38, og hadde fin fødselsvekt. Jeg fødte på vanlig vis, og gutten kom først, i sete. Jenta som hele svangerskapet hadde ligget med hodet ned, snudde seg brått da tvillingbroren var ute, og det ble litt hastverk med å få henne ut. Det ble klemt en del på magen min for å få henne til å ligge riktig, og de dro henne så ut etter beina, kort tid detter broren var født.De første ukene hjemme var nokså rolige, men ved ca 6-ukers alder ble jenta vår veldig urolig. Hvis hun ikke sov, så skrek hun. Hun spente kroppen sin bakover, og ville helst ligge i bru med magen skutt i været og hodet trykt ned i underlaget. Hun skrek til tider voldsomt, og så på oss med et fortvilet ansiktsuttrykk. Vi begynte da å gå til behandling hos kiropraktor, og holdt på med dette i flere måneder. Det hjalp en del, men jenta vår var fortsatt veldig spent i kroppen, urolig ved amming, og ville ikke finne roen i armene våre.

Behandlingen gjorde underverker for oss.

På et forum for tvillingforeldre leste jeg da om Ute. Det var flere mødre der som skrev at de hadde hatt kjempegode erfaringer med behandling av sine barn hos henne. Jeg fikk en time få dager etter jeg ringte. Ute så tydelig at jenta vår spente kroppen sin feil, balanserte kroppen sin dårlig, var sterk i ryggen, men hadde svak muskulatur i magen og brystet. Hun mente plagene jenta vår hadde var en følge av at hun fikk litt hard medfart under fødsel. Ute lærte meg en øvelse jeg skulle gjøre med jenta mi for å trene opp muskulaturen på framsiden av kroppen. Det var så flott å endelig få noe jeg kunne gjøre for henne! Jeg trente med datteren min tre ganger om dagen i nesten to uker. Hun synes til tider det var nokså pyton, for det var hard trening for den lille kroppen, men effekten lot ikke vente på seg. Ved neste time hos Ute, var jenta vår MYE bedre, var blid, og viste fram sine ”nye kunster”. Etter dette gikk vi over til å jobbe med å få henne til å finne roen i armene våre, slik at dette skulle bli et trygt og godt sted der hun kan slappe av og kose seg. Dette har nå også blitt mye bedre. Om noen kjenner seg igjen i denne historien, anbefaler jeg virkelig å ta kontakt med Ute. Behandlingen gjorde underverker for oss.


Randi

 


Gutt født i 24. svangerskapsuke

Vår sønn som var født svært prematur (svangerskapsuke 24) var anspent i kroppen og slappet sjelden av, han ville ikke ligge på magen og hadde veldig vanskelig for å sovne. Da han var 3 måneder korrigert for prematuritet var han hos manuellterapeut, men manuellterapeuten fant ikke noen stivhet i kroppen, og mente at sønnen vår kanskje ikke fikk nok støtte når han ble båret. Da han fortsatt strevde med å ligge på magen da han nærmet seg 6 måneder korrigert alder, ble han henvist til en kommunal fysioterapeut av helsesøster. Den kommunale fysioterapeuten spurte om han i det hele tatt hadde prøvd å ligge på magen, og vi fikk inntrykk av at hun var svært bekymret over den forsinkete utviklingen. Hun sa at vi måtte øve og øve og tvinge han til å ligge på magen selv om han ikke likte det. Etter den timen var mor svært mismodig og følte seg som en mislykket mamma. En slektning som selv er manuellterapeut hadde vært på kurs med Ute Imhof, og anbefalte oss å bestille time hos henne. Det er vi svært glade for at vi gjorde.

Vi fikk heldigvis møte barnas fysioterapeut
og er evig takknemlig for den hjelpen vi fikk.

 

Ute var den første som skjønte hvordan sønnen vår hadde det og konsekvensene av alt han hadde vært gjennom. Møtet med Ute var terapi både for mor og sønn. Hun snakket ikke om å presse han til fysiske øvelser. Hennes tilnærming handlet om vårt samspill og tilknytning. I løpet av denne første timen hos Ute opplevde jeg for første gang at han roet seg i armene mine uten at jeg bysset som en gal. Allerede etter denne første behandlingen så vi en endring i han og vi som foreldre fikk en ny forståelse av hvordan han hadde det og hvordan vi kunne hjelpe han. Etter at vi begynte behandlingen for kroppskontaktblokkering har den psykomotoriske utviklingen eksplodert. Nå er han 11 måneder korrigert, han krabber perfekt, reiser seg, og går langs bord eller ved å dytte krakken foran seg. Denne utviklingen har skjedd uten at vi har utført spesielle fysiske øvelser med han. Vårt fokus har vært øvelser som handler om tilknytning og kroppskontakt. I ettertid tenker vi at det er helt naturlig at alle de vonde erfaringene premature bærer med seg fra de første ukene i livet preger dem, og at den brå, brutale og premature separasjonen fra mor påvirker den viktige tilknytningen. Det er overraskende og trist at det ikke er mer fokus på dette i behandlingen av de premature barna. Vi fikk heldigvis møte barnas fysioterapeut og er evig takknemlig for den hjelpen vi fikk.

Mirjam Syltebø Endalew



Gutt født våren 2009

Gutten vår ble født på våren 2009 og var 8 uker prematur. Han utviklet seg normalt i begynnelsen, men han brukte lang tid på amming og vi så også at han hadde en favorittside i den forstand at hodet helst lå til høyre og at kroppen lå i en bue. Vi fikk imidlertid beskjed om å ikke stresse med dette, og det var først på høsten da han var rundt 4 måneder at vi fikk første time hos kommunal fysioterapaut og enkelte øvelser som skulle avhjelpe det at han ikke ville ligge på magen og å klare å bevege seg bort fra favorittsiden han hadde.

Øvelsene var til ingen nytte, og 6 måneder gammel lå han fortsatt stort sett på rygg og lekte. I mageleie la han hodet på skrå og hylskrek av smerte. Jeg tok da kontakt med en lokal osteopat etter råd fra helsesøster og fikk vite at han hadde låsninger i nakken, låsninger andre steder fant han ikke. Etter dette ble det bedre for han å ligge på magen, og utviklingen gikk sakte fremover. Allikevel var han 8 måneder før han rullet fra mage til rygg og der stagnerte det. Han var veldig tilfreds med å ligge på ryggen og leke.

Da han var 10 måneder gammel tok vi kontakt med kiropraktor da ostepaten ikke fant flere låsninger. Samtidig byttet vi også fysioterapaut da vi ikke på noen måter var fornøyd med oppfølgningen vi hadde fått. Kiropraktoren fant massive låsninger i nakke, rygg og bekken og han ble behandlet for dette i over 1 år. Utviklingen til gutten gikk imidlertid fortsatt veldig sakte fremover og han hang etterhvert veldig etter grovmotorisk. Låsningene kom stadig tilbake. Det tok lang tid å nå milepælene andre barn nådde naturlig og fort. Han rullet fra rygg til mage da han var 1 år, satte seg opp da han var ca 17 mnd og fikk først til en slags krabbing da han var nesten 2 (vinteren 2011). I tillegg til det grovmotoriske hadde han aversjon mot å ta på ting som mat (han måtte mates), han ville ikke ta på ting som fingermaling eller ting ute i naturen. Han var også sen med å prate og slet sosialt i barnehagen. Krabbeteknikken hans var en slags blanding der han brukte hendene diagnoalt, men hoppet etter med/dro med seg beina. På dette tidspunktet hadde sykehuset vært involvert og det ble søkt PPT.

Første timen hos Ute var starten på noe stort for gutten vår.

Høsten 2011 sto utviklingen fortsatt tilnærmet stille eller beveget seg fryktelig sakte og jeg tok kontakt med Ute via epost i første omgang. Jeg hadde hørt om Ute via en annen mamma med god erfaring med vojtatrening. Andre hadde etterhvert begynt å spekulerer i diagnoser, men første timen hos Ute var starten på noe stort for gutten vår (og oss). Han var da 2,5 år gammel og hadde kun gått noen få vaklende skritt mellom oss. For å komme til Ute måtte vi kjøre litt over 1 time, men kjørevei var aldri noen diskusjon. Ute tok et blikk på gutten da vi kom dit og konklusjonen var forsåvidt brutal. Han hadde svært svak kjernemuskulatur. Hun fikk se bilder fra da han var baby og så låsningene hans uten problemer. Ute behandlet stivheter i kroppen hans og vi ble introdusert for vojtatrening. Øvelsene vi fikk skulle vi gjenta 3-4 ganger og gjøre 2 ganger om dagen. I tillegg fikk vi råd om kontaktproblemene hans i forhold til mat og andre ting. Rådet her var å sitte med han på fanget i en setting han var helt trygg og så ta handa hans i for eksempel en bolle med tørkede erter mens han hele tiden ble forsikret om at dette var helt trygt.

Vi dro hjem med et stort håp og med en tanke om at dette skulle vi klare alle sammen. Vi gjorde så langt vi klarte vojtaøvelsene 2 ganger om dagen. I tillegg så la vi ut en «hinderløype» av verandaputer og en treningsmatte på gulvet i stua sånn at han måtte aktivisere kjernemuskulaturen når han krabbet, for når dette lå ute kunne han ikke hoppe over det slik han hadde pleid å gjøre.

Vi så effekten av treningen nesten umiddelbart. Etterhvert så lærte han seg ordentlig diagonal krabbing og etter 2 behandlinger så slapp han seg for første gang og kunne helt trygt stå alene for første gang. Et stort øyeblikk for oss alle! Skrittene var små og sjeldne i begynnelsen, men etter 4 måneder med vojtatrening kom det store gjennombruddet. Før dette hadde han ikke villet reise seg opp selv, og ihvertfall ikke gå rundt i barnehagen. 4 dager før 3 års dagen reiste han seg opp i barnehagen og begynte å gå rundt selv. 3 dager etterpå så løp han rundt i stua her hjemme.

For kontaktproblemene hoppet jeg over ertene, men satset på fingermaling istedet. Bunken med ark ble stor, men det hjalp. For først begynte han å spise selv, og så ble det etterhvert helt greit å krabbe ute og ta på ting i naturen.

Nå er han snart 4 og utviklingen går fortsatt fremover i full fart. Han løper rundt, beveger seg naturlig og mykt, skravla går dagen lang og han trasser slik snart 4 åringer gjerne gjør. Utes ord har brent seg fast: «Tenk på alt han kan klare! Ingen vet hvor langt han kan nå»

Rannveig


Datter - NÅ 9 mnd

Jeg har en datter som nå er 9 mnd gammel. Hun har fått behandling for KISS siden hun var 6 uker gammel. Vi gikk til manuell terapeut til hun var 7-8 mnd, da følte jeg at det var noe " annet" som plaget henne uten og helt vite hva. Jeg hadde på følelsen at hun "aldri" kom til å bli ferdig behandlet, vi gikk til så hyppige behandlinger. Vi hadde daglig en jente som hadde problemer med å sove, var ofte anspent i kroppen når hun satt på fanget, hun var ofte overaktiv, urolig og generelt rastløs i kroppen. Jeg fikk tips fra helsestasjonen om å kontakte Ute og vi fikk raskt time.


Etter det første møte ble det konkludert med at datteren vår hadde kroppskontakt blokkering. Noe som virket veldig logisk men overraskende. Datteren vår klarte sjeldent å slappe av på fanget vårt, hun vridde seg fysisk bort og vi fikk sjeldent blikk kontakt, hun begynte å gråte og protesterte veldig. Vi tenkte at det var fordi hun ikke ønsket å sitte på fanget og heller ville gjøre andre ting. 
Vi fikk ny time etter få dager hvor behandlingen skulle starte. Jeg var veldig skeptisk og klarte ikke helt å tro på at det var riktig å gjennomføre dette , men jeg ble overbevist til slutt. Gjennombruddet skjedde akkurat denne dagen. Vi startet behandlingen ved at jeg satt godt til rette i en sakkosekk med datteren min tett inntil meg (ammestilling), der skulle hun ligge til hun klarte å slappe av. Jeg holdt et godt og fast grep rundt henne og så henne i øynene. Ute satt ved siden av meg og støttet meg. Hun protesterte raskt og gråt intens en god stund. Jeg snakket rolig til henne når hun gråt og snakket oppmuntrende når hun stoppet og så på meg. Det var veldig tøft for meg og holde henne der og jeg gråt selv. Jeg måtte stadig overbevise meg selv om at jeg måtte gjennomføre og være tålmodig. Det viste seg at det hjalp. Etter en god stund lå hun helt avslappet i armene mine og så meg rett i øynene, jeg kunne synge og prate til henne og hun tok meg i ansiktet og smilte til meg. Hun kunne snu hodet bort for nyskjerrighetens skyld men gav meg raskt blikkkontakt igjen. Det var en fantastisk følelse og opplevelse. Dette var nytt for både meg og henne. Det var en befrielse å kunne ha henne på armen hvor hun virkelig slappet av og konsentrasjonen var kun rettet på meg. Virkelig flott! Tårene trillet av glede. 

Virkelig flott! Tårene trillet av glede.


De neste dagene skulle jeg gjøre denne øvelsen en gang om dagen i en uke. De neste dagene ble like tøffe men noen dager gikk det lettere. Jeg måtte ha tålmodighet og fortsette å overbevise meg selv om at det var riktig. Det var tøft for meg å gjennomføre den daglige øvelsen da jeg fikk følelse av at jeg tvinget henne siden hun protesterte så veldig, men resultatet endte alltid godt og hun lå avslappet i armene mine. Hun bablet i vei og virket fornøyd etterpå. Etter en uke følte jeg ikke så stor fremgang men vi fortsatte en uke til, da begynte vi å se små fremskritt. Hun gav oss stadig mer blikkkontakt både mens hun lekte og når hun satt på fanget. Øvelsen gikk også gradvis bedre ved at hun roet seg raskere. Jeg hadde mail kontakt med Ute jevnlig og fikk raskt svar hvis jeg lurte på noe, det var veldig betryggende.


Nå har det gått en måned siden vi startet og hverdagen er virkelig forandret seg til det positive. Vi har nå en enda mer blid og førnøyd jente. Hun har blitt kosete av seg, kan gni ansiktet sitt inntil våre og hun kan sitte på fanget i loddrett stilling tett inntil oss og gi oss masse blikk kontakt. Hun vrir seg når hun blir nyskjerrig men hun skyver seg ikke fysisk bort lenger. Hun tar intiativet til kos selv og viser at hun vil sitte hos oss, og gir oss mer blikkkontakt når hun ligger på gulvet og leker. Dagene flyter bedre, hun sovner fortere og sover lenger. Hun har generelt funnet roen, rastløsheten og uroligheten er borte. Det er noen dager inni mellom men det vil jeg tro er normalt. Hun er også mer avslappet hos andre enn oss nærmeste.


Jeg er så takknemlig og glad for at jeg fikk så flott hjelp og gjennomførte dette, det har forandret livene våre. Jeg har fått en helt ny kontakt med datteren min og nå stor koser vi oss! Det er virkelig nå jeg har innsett hva jeg har gått glipp av de første månedene, vi opplevde aldri å ha henne i armene våre uten at det var gråt, byssing og vugging. Nå er det avslappende og masse kos! 
Jeg håper min opplevelse og historie kan bidra til at flere oppdager denne behandlingen og hvilken flott effekt den har.

Camilla


Olivia Jaya  – treatments with Ute Imhof

We took our daughter Olivia to see Ute when she was 3 weeks old.  She had been a ‘stargazer’ and so was delivered by caesarian after a long labour.  Olivia seemed to me to have a lot of tension in her neck afterwards.  She was never comfy when we laid her on her back – changing her was always difficult.  I had heard that cranio sacral treatments can be wonderful to help babies after vaginal births and especially so after births where there have been interventions.

Our doula recommended Ute and we booked an appointment.  Ute asked firstly about Olivia’s birth story and really seemed to understand how the experience would affect Olivia in so many ways, not just physically.  Ute made me feel calm, relaxed and I knew that we were in good, experienced hands.  I trusted her immediately.  When she worked with Olivia she did so in the kindest and gentlest of ways and treated her with great respect.  I could see the tension in Olivia’s neck and shoulders disappear as Ute worked on her and held her little head in her hands.  We could see a difference in Olivia after the first treatment and took her back for a second session a few weeks later.  Ute also gave me some exercises to do to help find my core muscles again after the birth and to gently get strong again as the area healed.  Ute worked on the scar for me and made the whole area feel much better, it felt lighter, less tight and was much less swollen. I believe it helped a lot with the healing process.  I can’t recommend Ute enough, she is a very gifted body worker and healer and I’m so glad that both Olivia and I got to receive treatment from her.

I can’t recommend Ute enough,
she is a very gifted body worker and healer

Historie om en gutt med en tøff start

Gutten vår fikk en dramatisk start på livet med pustestans, respirator og intensivavdeling. Spesialist- og primærhelsetjenesten har fulgt han tett etter det. Barnefysioterapeuten på sykehuset mistenkte etter hvert at han hadde cerebral parese (CP).
Vi ønsket å innhente en ”second opinion” fra en annen barnefysioterapeut, og fant frem til Barnas Fysioterapeut på internett. Vi fikk raskt time.


Ute Imhof gjorde en helhetlig funksjonsundersøkelse. Vi opplevde at hun hadde et åpent sinn, og at hun ikke forhåndsdømte sønnen vår på grunn av den tøffe starten. Hun var ikke så opptatt av å finne feil, men mer fokusert på å finne løsninger på utfordringene han hadde.
Han var veldig stiv i bekken, rygg og nakke, men etter kun èn behandling krabbet han helt symmetrisk! Det var fantastisk! Etter noen få behandlinger var det så bra at vi ikke avtalte ny time.


Hun ba oss om å hele tiden ”se på gutten vår” – alt han mestret! Hun hjalp oss med å skifte fokus bort fra maktesløshet og bekymringer, til stolthet og optimisme! Sønnen vår var en hardhaus, som hadde kommet seg gjennom dette!  Vi skjønte at vi måtte gi han tid til å utvikle seg i eget tempo. For han nådde alle motoriske milepæler – bare litt senere enn forventet.
Ute Imhof konkluderte tidlig med at gutten vår ikke hadde CP. Nå er han 4 år, og sykehuset har også frafalt mistanken om CP. Ved spørsmål eller bekymringer undervegs, har vi kunnet ringe, melde eller fått snarlig time hos Ute Imhof. Hjelpen hun har gitt oss har betydd ufattelig mye! Hun kan virkelig anbefales! 

Hjelpen hun har gitt oss har betydd ufattelig mye!
Hun kan virkelig anbefales!

spedbarn

clearance ugg boots for women
ugg miehille
ugg offisielt nettsted
ugg støvler
uggs miehet

Forfatter

Hanne Cecilie Braarud
Jörg Richter

Utgave

Årgang 2014, utgave 2 nr 2
Publisert: 04.08.2014

Vedlegg

Søkestrategi ADBB

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Alarm Distress Baby Scale (ADBB)

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) er utviklet for å observere og måle vedvarende sosial tilbaketrekking hos spedbarn i alderen 2-24 måneder. Skalaene består av åtte delområder, og det tar 10-15 minutter å gjennomføre en vurdering av spedbarnet. Målgruppen for bruk av ADBB skalaen er fagpersoner som jobber klinisk med sped- og småbarn, men den kan også benyttes i forskningssammenheng. Den norske oversettelsen av skalaen var ferdig i 2008 og er godkjent av Guedeney som utviklet skalaen sammen med Fermanian (Guedeney & Fermanian, 2001).

Systematiske litteratursøk etter dokumentasjon for skandinaviske versjoner av ADBB resulterte i 0 treff, men vi inkluderte en artikkel etter innspill fra førsteforfatter av denne artikkelen. Denne publikasjonen rapporterte data fra en norsk prospektiv kohortstudie med til sammen 302 spedbarn og deres mødre (to grupper: 64 premature spedbarn og deres mødre og 238 spedbarn født til termin og deres mødre).

Den inkluderte studien rapporterte gjennomsnittsskårer, median for ADBB total og forskjell i prevalens av forhøyet ADBB total skåre ved 3, 6, og 9 måneder for premature og spedbarn født til termin, samt gruppeforskjeller ved 3, 6, og 9 måneder.

Datagrunnlaget for å vurdere måleegenskaper ved den norske versjonen av ADBB skalaen er mangelfull og utilstrekkelig. Fremtidig forskning hvor man benytter den norske ADBB skalaen bør legge vekt på psykometriske egenskaper.

English abstract

Braarud, H. C. & Richter, J. (2014). Psychometric properties of the Norwegian version of Alarm Distress Baby Scale (ADBB). PsykTestBarn, 2:2.

The Alarm Distress Baby (ADBB) Scale is developed to observe and measure social withdrawal in infants from 2-24 for months of age. These behaviors are organized into eight items and a trained observer only needs an observation of 10 to 15 minutes in order to score the ADBB. The scale is developed for clinical use, but is also useful for research purposes. The Norwegian translation of the ADBB scale was approved in 2008 by Guedeney who developed the scale together with Fermanian (Guedeney & Fermanian, 2001).

A literature search for a Scandinavian version of the ADBB scale did not reveal any scientific studies, but we included one study that reported data from a Norwegian prospective cohort study in one sub-group of premature infants and their mothers (n=64) and one sub-group of full-term infants and their mothers (n=238).

The Norwegian prospective cohort study reported mean scores, median for ADBB total and differences in prevalence of a ADBB total score over cut-off ≥5 for premature and full-term infants, and group differences at 3-, 6-, and 9 months of age.

Investigations of psychometric properties of any Scandinavian version of the ADBB scale do not exist yet, thus research on the psychometric properties of the Norwegian version is warranted.

Full tekst (HTML)     ADBB (hele artikkel)

 

Innledning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) ble utviklet av den franske barnepsykiateren Guedeney sammen med Fermanian for å kunne observere og måle vedvarende sosial tilbaketrekkingsatferd hos små barn.  Guedeney og Fermanian (2001) kom også med den første publikasjon om ADBB-skalaen. Arbeidet med den norske oversettelsen av skalaen ble startet i 2007. Den ble oversatt av Frederic Mausner fra fransk til norsk, og så tilbake til fransk, som så ble godkjent av Guedeney. Den endelige oversettelsen er fra 2008. Det finnes også en modifisert versjon av ADBB, m-ADBB, utviklet av Matthey, Črnčec, Hales, og Guedeney (2013).

ADBB-skalaen er konstruert for systematisk å kunne observere og oppdage mulig vedvarende sosial tilbaketrekking hos barn i alderen mellom 2 til 24 måneder (Guedeney, Moe, Puura, Mäntymaa, & Tamminen, 2010). Skalaen består av åtte områder: (1) ansiktsuttrykk, (2) blikkontakt, (3) generelt aktivitetsnivå, (4) selvstimulerende bevegelser, (5) vokaliseringer, (6) responshurtighet ved stimulering, (7) evne til å inngå i et samspill, og (8) barnets evne til å tiltrekke seg og beholde oppmerksomhet. Hvert område skåres på en skala fra 0 (absolutt innenfor normal variasjon) til 4 (betydelig og massiv atypisk atferd). Dette summeres til en total skåre fra 0 til 32. Skalaen var i utgangspunktet utviklet for klinisk bruk (Guedeney, 2007), men den brukes også til forskningsformål (se også Guedeney, Matthey, og Puura, 2013).

Opplæring i bruk av ADBB-skalaen krever at man setter seg inn i og leser manualen og instruksjonene for anvendelse. Det er også viktig at brukerne leser den franske valideringsstudien (Guedeney & Fermanian, 2001) slik at man får forståelse for den teoretiske bakgrunn og begrensninger ved instrumentet (www.adbb.net). I Norge har Moe og Vannebo Tranaas holdt todagers opplæringsseminar som inkluderer dette (Moe & Tranaas Vannebo, 2014, personlig kommunikasjon). Videre kreves en sertifisering hvor man først trener på å skåre videoklipp av fem barn, så sammenligner med referanseskårer, og så trener på å skåre et nytt sett med fem videoklipp hvor man enda en gang sammenligner med referanseskårer etterpå. Til slutt gjennomfører man en reliabilitetssjekk med et eget sett av videoklipp. For å kunne ta i bruk ADBB-skalaen, både til forskning og klinikk, kreves god interrater reliabilitet. Treningsvideoer og referanseskårer er utviklet av Guedeney (www.adbb.net).

ADBB-skalaen kan benyttes av helsesøstre, psykologer, pediatere, barnepsykiatere eller andre fagpersoner som jobber innenfor fagfeltet sped- og småbarns psykiske helse. Selve gjennomføringen med observasjon og skåring tar 10-15 minutter for trenede observatører, og man gjør en vurdering av spedbarnets sosiale atferd når barnet er i samspill med helsepersonell, ikke omsorgsgiver.

Guedeney og Fermanian (2001) presenterer flere psykometriske egenskaper for den franske versjonen av ADBB-skalaen. Når det gjaldt ”face validity” ble alle de åtte områdene vurdert som akseptable, lette å forstå, og enkelt å fylle ut for de involverte skårerne. Syv eksperter innen fagfeltene psykopatologi, depresjon og affektlidelser hos spedbarn konkluderte med at innholdsvaliditeten var god. ”Kriterierelatert validitet ble undersøkt på to måter, først ved en samtidig vurdering av intensiteten i spedbarnets tilbaketrekkingsreaksjon” (Guedeney & Fermanian, p. 559, 2001). Her benyttet en ekspert en visuell analog skala (VAS), og spedbarnet var på et ekstra besøk på helsestasjon hvor en sykepleier og en pediater observerte barnet og fylte ut ADBB- skalaen umiddelbart etter sine undersøkelser, uavhengig av hverandre. Ekspertens VAS skåre korrelerte høyt med sykepleiers ADBB skåre (R = 0,63) og pediaters ADBB skåre (R = 0,67). Deretter ble ADBB-skalaen benyttet som en screeningprosedyre for å oppdage utviklingsmessig risiko (søvnvansker, dårlig helse, sykehusinnleggelse, tar beroligende medikamenter mm) for spedbarn i året etter vurderingen med skalaen. Total ADBB skåre på 5 gav en sensitivitet på 0,82 og en spesifisitet på 0,78 og ble vurdert som optimalt når formålet var screening. Tilsvarende resultater er funnet i andre studier fra Israel (Dollberg, Feldman, Keren, & Guedeney, 2006), Finland (Puura, Guedeney, Mantymaa, & Tamminen, 2007) og Brasil (Lopes, Ricas, & Mancini, 2008).

Begrepsvaliditet ble vurdert som tilfredsstillende ut i fra flere ulike målinger. Korrelasjonen mellom sykepleiers ADBB skåre og antall patologiske hendelser i påfølgende år ble kalkulert mot Spitz vurdering av anaklitisk depresjon (R = 0,61) og Herzog & Rathbun’s (1982) kriterier for spedbarns depresjon (R = 0,60). Diskriminant validitet ble vurdert som god ved at det ikke ble observert signifikante korrelasjoner mellom helsesøsters totale ADBB skåre og alder på mor, paritet, alder på far, alder på spedbarnet, antall fødsler eller varighet på konsultasjonen. Faktoranalyse viste at fem av skalaens områder ladet på en interpersonlig faktor (blikkontakt; generelt aktivitetsnivå; selvstimulerende bevegelser; evne til å inngå i relasjon; barnets evne til å tiltrekke seg og beholde oppmerksomheten) mens tre av områdene ladet på en ikke-interpersonlig faktor (ansiktsuttrykk; vokalisering; respons på stimulering). Denne tofaktorstrukturen samsvarer med skalaens oppbygning.

Reliabilitet ble testet på tre måter. Interrater reliabilitet mellom en sykepleier og en barnelege sine observasjoner og skåringer av 60 barn som var til konsultasjon var god (ICC = 0,84). Interrater reliabilitet mellom to trenede studenter som skåret 60 videoopptak av barn til konsultasjon var god ved første måling (ICC= 0,88) og ved den andre målingen 6 måneder senere (ICC= 0,84). Test-retestkoeffisienten for de to studentene viste god stabilitet i skåring over tid; 0,90 for én skårer og 0,84 for en annen skårer. Det var god intern konsistens mellom de åtte områdene i ADBB-skalaen (α=0,83).

 

Metode

Vi søkte etter dokumentasjon på ADBBs psykometriske egenskaper i databasene Norart, BIBSYS, SveMed+, CRIStin.no, Cochrane Library, PsycINFO, Medline, Embase og PubMed. Søkedato: 07.11.2013. Søkestrategien er tilgjengelig http://www.r-bup.no/CMS/ptb.nsf/pages/adbb.

Vi hadde til hensikt å inkludere alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i skandinaviske utvalg:

         normdata for testen

         reliabilitet: indre konsistens, test-retest og endringssensitivitet

         validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, og/eller faktorstruktur

I tillegg, og kun for norske versjoner av ADBB, hadde vi til hensikt å inkludere publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og/eller forekomster for henholdsvis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.

To forskere gikk gjennom sammendragene til alle identifiserte publikasjoner, uavhengig av hverandre, etter at dubletter var fjernet.

 

 

Resultater

Litteratursøk

Det systematiske søket etter dokumentasjon på de psykometriske egenskapene ved den norske versjonen av ADBB ga åtte treff, hvorav ingen virket relevante. Søket etter dokumentasjon på den svenske og danske versjonen ga sju treff, og heller ikke her virket noe av innholdet i sammendragene relevant. Vi bestilte derfor ikke inn noen artikler for videre vurderinger. Førsteforfatter av rapporten oppgav en artikkel om en norsk versjon av ADBB (Braarud et al., 2013) og dette er grunnlag for vurderingen av ADBB-skalaen.

 

Inkluderte studier

Det er bare studien til Braarud et al. (2013) som kunne danne grunnlag for vurdering av validiteten ved tolkning av skårer fra ADBB. I en prospektiv longitudinell studie med 302 spedbarn (to grupper: 64 premature barn korrigert for alder og 238 barn født til termin) undersøkte Braarud et al. (2013) sosial tilbaketrekking ved 3, 6 og 9 måneder hos spedbarna og symptomer på depresjon hos mødrene. Studien rapporterer prevalens av sosial tilbaketrekkingsatferd hos fulltermin og premature spedbarn ved 3, 6 og 9 måneder, og forskjeller mellom premature barn og barn født til termin i gjennomsnittlig total ADBB skåre. I tillegg rapporteres mødres gjennomsnittlig skåre på Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) og korrelasjoner mellom total ADBB skåre og total EPDS skåre. Mødrenes EPDS-skårer blir ikke gjengitt her da de ikke anses som relevante for måleegenskapene ved ADBB.

 

Gjennomsnittsskårer og prevalens

Normer er ikke rapportert, men basert på den internasjonalt brukte terskelverdien på ≥ 5 så oppgir Braarud, et al. (2013) gjennomsnittsskårer, medianen og prevalens av symptomer på sosial tilbaketrekking for både fulltermin og premature spedbarn (Tabell 1).

 

Begrepsvaliditet

Spedbarn født til termin versus premature spedbarn

Signifikant flere premature spedbarn på 6 måneder fikk en total ADBB skåre på ≥ 5 enn spedbarn født til termin (χ2 = 10,48; p = 0,004), men ikke ved 3 eller 9 måneder. Gjennomsnittlig total ADBB skåre hos premature spedbarn var signifikant høyere enn spedbarn født til termin ved 3 og 6 måneder (t = 2,41; p < 0,05/ t = 3,61; p < 0,01, respektivt), men ikke ved 9 måneder (t = 1,91; p = 0,059).

Korrelasjoner mellom spedbarnas totale ADBB skåre og mødres totale skåre på Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS)

Spedbarns ADBB skåre ved 9 måneder var signifikant korrelert av mødres EPDS skåre ved 3 og 6 måneder hos både premature og fulltermin spedbarn, og ved 9 måneder hos fulltermin spedbarn (Tabell 2). Som forventet var korrelasjonene positive for spedbarn født til termin. For spedbarn født prematurt var det derimot en negativ korrelasjon mellom spedbarns ADBB skåre og mødres EPDS skåre. Det vil si at jo høyere skåre mor hadde på EPDS ved 3 og 6 måneder, jo mindre sosial tilbaketrekking viste barna målt med ADBB- skalaen ved 9 måneder.

 

Reliabilitet

Det er ikke funnet informasjon om reliabiliteten ved ADBB.

 

Diskusjon

Per i dag er foreliggende informasjon om de psykometriske egenskapene ved den norske versjonen av ADBB skalaen mangelfull og utilstrekkelig. Det er bare én norsk publikasjon som gir informasjon om prevalensen av sosial tilbaketrekking hos spedbarn født til termin og premature spedbarn. Flere moderat premature spedbarn skårer over terskelverdien ved 6 måneders alder enn fulltermin spedbarn, og gjennomsnittlig total ADBB-skåre er høyere hos premature enn fulltermin barn ved 3- og 6 måneders alder.  Spedbarns skåre ved 9 måneder er assosiert med mødres EPDS-skåre ved 3 og 6 måneder. Norske normer og informasjon om reliabilitet finnes ikke. Validiteten ved bruk av den terskelverdien som brukes i internasjonale studier er tvilsom da det ikke er bekreftet i norske utvalg. Indikatorer for begrepsvaliditet er ikke konsistent og delvis motstridende da høyere total ADBB skåre hos premature spedbarn var assosiert med lavere EPDS skåre hos mødrene (se tabell 2). Forhåpentligvis vil andre norske pågående studier gi mer kunnskap om målegenskapene ved ADBB. Hvis instrumentet skal brukes klinisk så bør man være klar over manglende informasjon om psykometriske egenskaper fra norske utvalg.

 

Referanser

Braarud, H. C., Slinning, K., Moe, V., Smith, L., Vannebo, U. T., Guedeney, A., & Heimann, M. (2013). Relation between Social Withdrawal Symptoms in Full-Term and Premature Infants and Depressive Symtoms in Mothers: A Longitudinal Study. Infant Mental Health Journal, 34(6), 532-541. doi:Doi 10.1002/Imhj.21414

 

Dollberg, D., Feldman, R., Keren, M., & Guedeney, A. (2006). Sustained withdrawal behavior in clinic-referred and nonreferred infants. Infant Mental Health Journal, 27(3), 292-309. doi:Doi 10.1002/Imhj.20093

 

Guedeney, A. (2007). Withdrawal behavior and depression in infancy. Infant Mental Health Journal, 28(4), 393-408.

 

Guedeney, A., & Fermanian, J. (2001). A validity and reliability study of assessment and screening for sustained withdrawal reaction in infancy: The alarm distress baby scale. Infant Mental Health Journal, 22(5), 559-575.

 

Guedeney, A., Matthey, S., & Puura, K. (2013). Social withdrawal behavior in infancy: A history of the concept and a review of published studies using the Alarm Distress Baby Scale. Infant Mental Health Journal, 34(6), 516-531. doi:10.1002/imhj.21412

 

Guedeney, A., Moe, V., Puura, K., Mäntymaa, M., & Tamminen, T. (2010). Sosial tilbaketrekning i spedbransalder. I V. Moe, K. Slinning, & M. Bergum Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (pp. 561-573). Oslo: Gyldendal akademisk.

 

Lopes, S. C. F., Ricas, J., & Mancini, M. C. (2008). Evaluation of the psychometrics properties of the alarm distress baby scale among 122 Brazilian children. Infant Mental Health Journal, 29(2), 153-173. doi:Doi 10.1002/Imhj.20169

 

Matthey, S., Črnčec, R., Hales, A., & Guedeney, A. (2013). A description of the modified Alram Distress Baby Scale  (m-ADBB): An instrument to assess for infant social withdrawal. Infant Mental Health Journal, 34(6), 602-609. doi:10.1002/imhj.21407

 

Puura, K., Guedeney, A., Mantymaa, M., & Tamminen, T. (2007). Detecting infants in need: Are complicated measures really necessary? Infant Mental Health Journal, 28(4), 409-421.

www.adbb.net. www.adbb.net. Retrieved 18.03, 2014, from http://www.adbb.net/gb-concepteurs.html

 

Tilbake



BAM Spedbarn

I BAM Spedbarn når du foreldrene ca. seks uker etter fødselen. BAM Spedbarn deles ut på hjemmebesøk av helsesøster eller på den første kontrollen på helsestasjonen.
BAM Spedbarn
Fakta

Opplag: 50 000

Utgivelser: 1

Byråprovisjon: 2,5 %

Annonseselger
Lisa Lind Noer

Lisa Lind Noer

62 94 69 72

988 44 350

ln@hsmedia.no

Malin Solvang

Malin Solvang

62 94 69 70

477 12 424

ms@hsmedia.no

Materiell sendes til:

materiell@hsmedia.no

Høyoppløselig PDF og i CMYK farger

 

Last ned BAM Medieplan 2017

BAM Spedbarn

I BAM Spedbarn når du foreldrene ca. seks uker etter fødselen. BAM Spedbarn deles ut på hjemmebesøk av helsesøster eller på den første kontrollen på helsestasjonen.

BAM er 3 spesialmagasiner til Gravide og Nybakte foreldre

9 av 10 liker annonsene i BAM og synes de er relevante (kilde: Leserundersøkelse)

6 av 10 får utdelt BAM-bladet personlig fra helsepersonell (kilde: Leserundersøkelse)

BAM har 370 000 lesertilfeller (kilde: Synovate)

Utgivelsesplan 2018
Nummer Materiellfrist Utgivelse
01-18 10.02.18. Medio mars
Annonsepriser 2018
Format Pris 4 farger Satsflate Utfallende
1/1 side 64 700 208 x 278 mm + 3 mm + skjæremerker
1/2 side 48 300 se medieplan for andre formater
Utgivelsesplan og Annonsepriser 2017
Utgivelsesplan 2017
Nummer Materiellfrist Utgivelse
01-17 15.02.17 Medio mars
Annonsepriser 2017
Format Pris 4 farger Satsflate Utfallende
1/1 side 64 700 190 x 260 mm 208 x 278 mm + 3 mm
1/2 side 48 300 se medieplan for andre formater
Tilbake Neste Forrige